Alfabetbloggeren I - for Interesse

Heisan!

Dagens innlegg er egentlig en kopi av et innlegg jeg la ut tidlig i 2016. Jeg velger å legge det ut igjen, fordi jeg ofte får spørsmål om hvorfor jeg blogger, og hva som var foranledningen til at jeg startet med det. Så dersom du vil vite det, er det bare å lese videre. Her kommer innlegget slik det stod i 2016:

Hei, så hyggelig at akkurat du stikker innom denne bloggen. Det setter jeg stor pris på. Jeg bllir stadig like forundret over at vilt fremmede mennesker tar seg tid til å ta en tur innom og sjekke hva som er her. Folk jeg aldri har møtt, og som jeg aner fint lite om. Det er samtidig utrolig spennende å vite at man kanskje klarer å fange interessen til noen i en tid hvor det florerer av masse spennende å lese eller sjekke ut. For et par år siden var jeg å betrakte som lettere tilbake når det gjaldt sosiale medier. Jeg var ikke på facebook, og blogging var for meg en ukjent greie. Men så fikk jeg kommentarer som: "Du, som er så kreativ, at ikke du starter en blogg?" og "Du har jo så mange ideer og ting som kan være artige tips for andre."  Få deg en facebook profil, da vel." Det gjorde meg nysgjerrig. Hva var alt dette styret med facebook, og hvorfor var det stadig flere som interesserte seg for blogging?


 

Jeg startet med å sjekke ut litt blogger, for å se hva det var snakk om. Jeg hadde ingen som helst forventninger, og da kan man vel egentlig ikke si at man blir overrasket. Men det ble jeg, altså. Så utrolig mange forskjellige temaer. Alt fra det indre private til oppskrifter. Så begynte lysten å melde seg. Kunne jeg klare dette her? Var det ikke vanskelig å lage en sånn blogg? Masse teknisk og data og dill. Heldigvis har jeg en meget oppegåene niese som puffet meg i riktig retning, og som var en viktig hjelper (eller jordmor) for at irenglede skulle se dagens lys. Etter litt prøving og feiling, så hadde jeg min helt egen blogg. Vel, hva nå? Hva skal jeg fylle denne bloggen med? Jeg tok utgangspunkt i mine egne interesser og hva jeg selv ville vært nysgjerrig på å lese om i en blogg. Jeg har alltid hatt en stor interesse for å tråle alskens blader og magasiner, og merket at jeg "nullet ut" på en positiv måte når jeg leste og studerte disse. Ren avkobling, altså. Jeg elsker å bli inspirert, og formidle tips og ting til andre også som kan ha nytte eller glede av dette. Jeg heter jo Iren, og ville at bloggen skulle være til glede, så slik ble navnet til: irenglede. Det er også en liten lek med ord; i ren glede eller Iren glede.


 

Jeg synes dette er så utrolig gøy. Dette er min lille plett på jorden der det er jeg som bestemmer helt og holdent hva som skal være her. Det er mitt magasin som jeg kan dele med hvem jeg vil. Fantastisk! Ikke nok med at folk faktisk titter innom. Det kommer tilbakemeldinger og kommentarer også. Det var faktisk noe som jeg overhodet ikke var forberedt på. Føles akkurat som når jeg hadde brevvenner som barn. Spenningen over at det kom et brev i postkassen bare til meg. Slik har jeg det nå også. Oj, det har kommet en kommentar! Lurer på hva det er? Nå har jo ikke jeg en kontroversiell blogg. Slik at invitasjonen til negative kommentarer ligger ikke i lufta, kan man si. Folk har virkelig hyggelige ting å meddele. Små gullkorn, hyggelige tilbakemeldinger, konstruktive innspill mm. Dette er for meg små skatter som jeg samler og tar vare på, og som gir meg stor glede i hverdagen min. Å blogge, var i begynnelsen for meg en test. Så jeg bestemte meg for å holde på så lenge det er gøy. Det blir mer og mer gøy. Jeg liker dette her. Hadde egentlig ikke trodd at det var noe for meg, i det hele tatt. Jeg liker det stadig mer, og jeg fortsetter.


Jeg er oppriktig glad for at du er innom og leser, og synes det er helt fantastisk at jeg på et eller annet vis klarte å fange din interesse. Hvis du har lyst, si gjerne et par ord inne på kommentarfeltet om hvorfor du stakk innom. Spennende å finne ut.
 

Vi blogges!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits