Jeg lever!

Det er faktisk ikke en selvfølge å være i live. Jeg hater sykdomsprat, og skal ikke belemre dere lesere med det. Det har vært tøft med to nær døden opplevelser på et halvt år. Men jeg lever! Bloggen blir nok fortsatt litt haltende, dessverre. Jeg vil så gjerne, men må innse at alt som kan ligne på stress må unngås. Må ta en dag av gangen. Det er så grusomt kjedelig å være sykmeldt, og så mye jeg vil men foreløpig ikke får lov til. Jeg sksl tilbake, og jeg skal bli bra!

Jeg ble så rørt av disse sart rosa rosene. De er store som tekopper og med en roseduft jeg aldri har kjent maken til. Du finner meg stadig med nesen nedi dem.

Jeg forsøker å holde motet oppe. Det hjelper med gode mennesker rundt seg. Jeg leser litt og noterer litt, og orker litt mer for hver dag.

Har du noen du bryr deg om, fortell dem det nå! Om 3 minutter kan det være for sent. Og du, gjør meg en tjeneste til; ikke stress, er du snill! Ikke utsett gledene heller. Livet er nå!!!

2 kommentarer
    1. Victoria Larsen: Ja, det er det. Det er mest meg selv som aldri har vært særlig glad i samtaler om sykdom. Du har selvfølgelig helt rett, Victoria.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg